Enkel hytte på historiske Veøya i Romsdalsfjorden. Kun adkomst sjøveien med båt eller kajakk. Se info om DNT Romsdals kajakkutleie kun 3 km padling fra Veøystua. Viktig info for deg som skal leie Veøystua:
– Hytta må forhåndsbestilles i sin helhet uavhengig av antall personer.
– Det er ikke ferskvann på Veøya, så alt drikkevann og vaskevann må tas med fra fastlandet. Noen oppkomme finnes, men vi anbefaler da å koke dette.
– Det er per dags dato ikke kokeutstyr og kjøkkenutstyr i hytta, så evt. primus, gass og kjøkkenutstyr må tas med.
– 4 senger + 2 madrasser.
– Det er ved i gangen på hytta eller i uthuset.
– Utedoen finner du i uthuset som ble brukt til stall under skogsdriften i gamledager

Dette er en ubetjent hytte. Det betyr at du må ha med egen mat, eget sengtøy / sovepose eller lakenpose/silkesengesett, samt rydde og vaske hytta etter bruk slik at den fremstår som ren og ryddig for neste besøkende som kommer. Her kan du lese mer om hvordan du bruker en DNT hytte: https://www.dnt.no/hytteguide/

– Det er generelt bålforbud på Veøya – Alle kulturminner på Veøya er fredet. Det er totalforbud mot bruk av metalldetektor. – Besøkende henstilles til å sette seg inn i vernebestemmelse som gjelder for landskapsvernområdet.

Veøya var Norges første landskapsvernområdet. Det er fine turmuligheter på øya med Pilgrimstien fra vest mot øst og nord til Bondvika og videre til Prestegården. Fint å legge til med kajakk i Storsandvika, på Hangholmen, i Bondvika og Nørvågen.

Bestilling

Veøystua må forhåndsbestilles i DNTs bookingsystem (kun for DNT-medlemmer).

VIKTIG:

Det er ikke proviantlager og kjøkken på denne hytta. Husk derfor mat og evt. primus/kokeutstyr. Kajakkutleie Info om Veø ya fra Romsdalsmuseet 

På denne øya i Romsdalsfjorden ligger en middelalderkirke, kirkegard, prestegard med våningshus og tre andre gjenstående bygninger. Hit er det kun ca. 20 minutters gange fra Veøystua. Under dagens kulturlandskap skjuler det seg en kjøpstad fra middelalderen, trolig med 350-400 innbyggere. Snorre forteller at da kong Håkon Herdebrei møtte Erling Skakke i slaget ved Sekken (øy vest for Veøya) i 1162 (Magnus Erlingssons saga), håpet han på hjelp av ”bymennene” på Veøya. Slaget sto i Romsdalsfjorden, mellom Sekken og Veøya. Kong Håkon Herdebrei falt i dette slaget.

Øya hadde sin blomstringstid som politisk, kirkelig og økonomisk sentrum i perioden 1050-1350. I det 12. århundre kom Romsdal under Frostating i Trøndelag. Dette begrenset likevel ikke makten til fylkestinget på Veøy. En rekke forhold førte imidlertid til at kjøpstaden Veøy gikk tilbake.

Svartedauden midt på 1300-tallet fikk dramatiske konsekvenser. Fra 1500-tallet og framover ble fiskerier og trelasthandel viktige næringer for romsdalingene, og mye av handelen ble flyttet ut til fiskeværene på kysten, noe som også bidro til å redusere øyas betydning.

Selv om byen forsvant, ble Veøya fortsatt et viktig sentrum i Romsdal. Veøy prestegjeld var lenge et av de største og rikeste i Norge. Det var fast fylkesting på øya til 1632. Fra ca. 1600 var det imidlertid bare prestefamilien og dens tjenere som bodde fast på øya, helt fram til 1890-åra. Den prestegarden som står i dag ble bygd i 1752-53.

Nordre del av Veøya, Nordøya ble i 1970 fredet som vernet natur- og kulturlandskap. l verne-bestemmelsene slås det fast at formålet med fredningen er å bevare et historisk kulturlandskap med et egenartet naturmiljø omkring Veøy gamle fylkeskirke. For å oppnå dette er det utarbeidet en skjøtselplan. I 1905 ble prestegarden og deler av øya kjøpt av den fargerike og eksentriske William Coucheron-Aamot, som satte sitt preg på så vel bygninger som øyas mangfoldige historie.

Etter 1950 brukte familien øya bare som feriested, og i 1990 mottok Romsdalsmuseet eiendommen som testamentarisk gave, mens Molde kommune eier kirka. Husene på prestegarden og kirka er eneste bebyggelsen på øya.